I papirindustrien er fibermorfologi en av de viktigste faktorene som bestemmer masseegenskaper og endelig papirkvalitet. Fibermorfologi omfatter den gjennomsnittlige lengden på fibre, forholdet mellom fibercelleveggtykkelse og cellediameter (referert til som vegg-til-hulte forhold), og mengden ikke-fibrøse heterocytter og fiberbunter i massen. Disse faktorene samhandler med hverandre, og påvirker i fellesskap bindingsstyrken til massen, dehydreringseffektiviteten, kopiering av ytelse, samt styrke, seighet og generell kvalitet på papiret.
1) Gjennomsnittlig fiberlengde
Gjennomsnittlig lengde på fibre er en av de viktige indikatorene på masse kvalitet. Lengre fibre danner lengre nettverkskjeder i massen, noe som bidrar til å forbedre bindingsstyrken og strekkegenskapene til papiret. Når den gjennomsnittlige lengden på fibrene øker, øker antallet sammenvevd punkter mellom fibrene, slik at papiret kan spre stress bedre når det utsettes for ytre krefter, og dermed forbedre styrken og seigheten til papiret. Derfor kan bruk av lengre gjennomsnittlige lengdefibre, som granbar masse eller bomull og linmasse, gi høyere styrke, bedre seighet i papiret, disse papirene er mer egnet for bruk i behovet for høyere fysiske egenskaper ved anledningen, for eksempel emballasjemateriell, utskriftspapir og så videre.
2) Forholdet mellom fibercelleveggtykkelse og cellehulenes diameter (vegg-til-hulte forhold)
Forholdet mellom vegg-til-hulskap er en annen viktig faktor som påvirker masseegenskapene. Nedre vegg-til-hul-forhold betyr at fibercelleveggen er relativt tynn og cellehulen er større, slik at fibrene i masse- og papirproduksjonsprosess og sammenfletting. Samtidig gir tynnveggede fibre bedre fleksibilitet og sammenleggbarhet når du danner papir, noe som gjør papiret mer egnet for kompleks prosessering og formingsprosesser. I motsetning til dette kan fibre med høye vegg-til-havn-forhold føre til altfor hardt, sprøtt papir, noe som ikke bidrar til etterfølgende prosessering og bruk.
3) Innhold av ikke-fibrøse heterocytter og fiberbunter
Ikke-fibrøse celler og fiberbunter i massen er negative faktorer som påvirker papirkvaliteten. Disse urenheter vil ikke bare redusere rensheten og ensartetheten av massen, men også i papirproduksjonsprosessen for å danne knuter og defekter, noe som påvirker papirets glatthet og styrke. Ikke-fibrøse heterocytter kan stamme fra ikke-fibrøse komponenter som bark, harpiks og tannkjøtt i råstoffet, mens fiberbunter er fiberaggregater som er dannet som et resultat av at råstoffets svikt dissosierer tilstrekkelig under forberedelsesprosessen. Derfor bør disse urenhetene fjernes så mye som mulig under masseprosessen for å forbedre masse kvalitet og papirutbytte.
Post Time: SEP-28-2024
