I papirindustrien er fibermorfologi en av nøkkelfaktorene som bestemmer masseegenskaper og endelig papirkvalitet. Fibermorfologi omfatter den gjennomsnittlige lengden av fibre, forholdet mellom fibercelleveggtykkelse og cellediameter (referert til som vegg-til-hulrom-forhold), og mengden av ikke-fibrøse heterocytter og fiberbunter i massen. Disse faktorene samhandler med hverandre, og påvirker sammen bindestyrken til massen, dehydreringseffektiviteten, kopieringsytelsen, samt styrken, seigheten og den generelle kvaliteten til papiret.
1) Gjennomsnittlig fiberlengde
Gjennomsnittlig lengde på fibre er en av de viktige indikatorene for massekvalitet. Lengre fibre danner lengre nettverkskjeder i massen, noe som bidrar til å forbedre bindingsstyrken og strekkegenskapene til papiret. Når den gjennomsnittlige lengden av fibre øker, øker antallet sammenvevde punkter mellom fibrene, noe som gjør at papiret bedre kan spre stress når det utsettes for ytre krefter, og dermed forbedre styrken og seigheten til papiret. Derfor kan bruken av fibre med lengre gjennomsnittlig lengde, slik som bartrærmasse av gran eller bomulls- og linmasse, gi høyere styrke, bedre seighet av papiret, disse papirene er mer egnet for bruk i behovet for høyere fysiske egenskaper ved anledningen, som emballasjemateriale, trykkpapir og så videre.
2) Forholdet mellom fibercelleveggtykkelse og cellehulromsdiameter (vegg-til-hulrom-forhold)
Vegg-til-hulrom-forholdet er en annen viktig faktor som påvirker masseegenskaper. Lavere vegg-til-hulrom-forhold betyr at fibercelleveggen er relativt tynn og cellehulrommet er større, slik at fibrene i masse- og papirfremstillingsprosessen er lettere å absorbere vann og myke opp, noe som bidrar til forfining av fibrene, dispergering og flettes sammen. Samtidig gir tynnveggede fibre bedre fleksibilitet og brettbarhet ved forming av papir, noe som gjør papiret mer egnet for komplekse prosesser og formingsprosesser. Derimot kan fibre med høye vegg-til-hulrom-forhold føre til for hardt, sprøtt papir, noe som ikke bidrar til etterfølgende bearbeiding og bruk.
3) Innhold av ikke-fibrøse heterocytter og fiberbunter
Ikke-fibrøse celler og fiberbunter i massen er negative faktorer som påvirker papirkvaliteten. Disse urenhetene vil ikke bare redusere renheten og jevnheten til massen, men også i papirfremstillingsprosessen for å danne knuter og defekter, som påvirker glattheten og styrken til papiret. Ikke-fibrøse heterocytter kan stamme fra ikke-fibrøse komponenter som bark, harpiks og gummier i råmaterialet, mens fiberbunter er fiberaggregater dannet som et resultat av at råmaterialet ikke dissosieres tilstrekkelig under fremstillingsprosessen. Derfor bør disse urenhetene fjernes så mye som mulig under masseprosessen for å forbedre massekvaliteten og papirutbyttet.
Innleggstid: 28. september 2024
